Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for akutt leukemi blant voksne.1 Det oppstår omtrent 1000 nye tilfeller2 hvert år på tvers av de nordiske landene. AML forekommer i alle aldersgrupper, men sjelden hos personer under 45 år. Median alder på diagnosetidspunktet i vestlige land er rundt 70 år. Forekomsten øker med alderen og er høyest i 80-årsalderen. 2–4
Sykdomsmekanismer og årsaker
AML er en ondartet form for kreft i beinmargen. Sykdommen skyldes én eller flere ervervede forandringer i beinmargscellenes arvemateriale.5 Disse forandringene fører til en ukontrollert celledeling og en opphopning av umodne blodceller (blaster) i beinmargen. Dette hindrer den friske beinmargen i å fungere som den skal.
Årsaken til AML er ikke fullt ut forstått, men studier tyder på at aldersrelaterte endringer i arvematerialet (DNA) i beinmargscellene øker risikoen for å utvikle AML.6 En rekke andre faktorer kan øke risikoen for AML, deriblant røyking og eksponering for stråling og kjemikalier.
Symptomer
Symptomene på AML kan variere betydelig fra person til person. De fleste symptomene er imidlertid knyttet til nedsatt beinmargsfunksjon på grunn av opphopningen av kreftceller, mens noen er generelle kreftrelaterte symptomer som oppstår fordi kroppen tappes for energi.9
For enkelte pasienter er de første symptomene akutte og innebærer en rask forverring av helsetilstanden i løpet av få dager eller uker. Andre pasienter opplever kun noen få symptomer på diagnosetidspunktet. I slike tilfeller kan unormale blodcelleverdier føre til at det gjøres ytterligere diagnostiske tester for underliggende sykdom i beinmargen.
Diagnose
For å bekrefte en AML-diagnose må en prøve fra beinmargen undersøkes i mikroskop. Det kreves minst 20 % leukemiske celler (blaster) i blod eller beinmarg for å stille diagnosen.1,5,10
Behandling
AML er en aggressiv kreftsykdom der kreftcellene deler seg raskt. Sykdommen kan behandles med cellegift og i noen tilfeller beinmargstransplantasjon. Før man legger opp en behandlingsplan for AML, er det viktig at behandlingsteamet går nøye gjennom ønsker, forventninger og prognose med pasienten.
Referanser
1. Kristensen, D., Roug, A. S. & Severinsen, M. T. Myelodysplastisk syndrom og akutte leukæmier. Ugeskr Laeger 183, (2021).
2. NORDCAN database [https://nordcan.iarc.fr/en/dataviz], 24/2 2023.
3. Østgård, L. S. G. et al. Data quality in the Danish National acute Leukemia Registry: A hematological data resource. Clin Epidemiol 5, 335–344 (2013).
4. Derolf, Å. R. et al. Improved patient survival for acute myeloid leukemia: a population-based study of 9729 patients diagnosed in Sweden between 1973 and 2005. Blood 113, 3666–3672 (2009).
5. Arber, D. A. et al. International Consensus Classification of Myeloid Neoplasms and Acute Leukemias: integrating morphologic, clinical, and genomic data. Blood 140, 1200–1228 (2022).
6. Abelson, S. et al. Prediction of acute myeloid leukaemia risk in healthy individuals. Nature 559, 400–404 (2018).
7. Deschler, B. & Lübbert, M. Acute myeloid leukemia: Epidemiology and etiology. Cancer vol. 107 2099–2107 Preprint at https://doi.org/10.1002/cncr.22233 (2006).
8. Abelson, S. et al. Prediction of acute myeloid leukaemia risk in healthy individuals. Nature 559, 400–404 (2018).
9. Tomaszewski, E. L. et al. The Patient Perspective on Living with Acute Myeloid Leukemia. Oncol Ther 4, 225–238 (2016).
10. Khoury, J. D. et al. The 5th edition of the World Health Organization Classification of Haematolymphoid Tumours: Myeloid and Histiocytic/Dendritic Neoplasms. Leukemia vol. 36 1703–1719 Preprint at https://doi.org/10.1038/s41375-022-01613-1 (2022).
11. Döhner, H. et al. Diagnosis and management of AML in adults: 2022 recommendations from an international expert panel on behalf of the ELN. Blood 140, 1345–1377 (2022).
12. Papaemmanuil, E. et al. Genomic classification and prognosis in acute myeloid leukemia. New England Journal of Medicine 374, 2209–2221 (2016).